jubileumstopp 1

Dette nettstedet vises nå i skjermtilpasset versjon. Hovedmenyen finner du sammentrukket under symbolet oppe til høyre.

Om Yama og Niyama, - de ti etiske grunnreglene i yoga.
av Christian Paaske, January 18th, 2003

Å tenke helhetlig innebærer å se hvordan våre handlinger ikke bare påvirker oss selv, men influerer på hele det vev av liv som vi alle er en del av. Etikk har en nødvendig plass i selvutvikling for å gi veiledning i å håndtere de nye kreftene som kunnskapene om vårt indre kan føre med seg. Ikke bare av sosiale hensyn, men også for å styrke oss selv.

Kunnskap medfører ansvar
Stadig flere er opptatt av å finne seg selv. Og et voksende selvutviklingsmarkedet gir løfter om mer energi, klarhet og personlig styrke. Vitenskapen har i århundrer utforsket den ytre naturen, og nå er turen i Vesten kommet til også å utforske vår indre natur. Å beherske naturen gir makt. Ved hjelp av teknologi har mennesket fått uante krefter til rådighet, og spørsmålet er om det følger moralsk ansvar med å bidra til slike oppdagelser? Hadde Oppenheimer, Niels Bohr og forskerne som oppdaget atomenergien ansvar for atombombens konsekvenser? Lignende problemstillinger er også aktuelle når de indre kreftene oppdages og frigjøres gjennom selvutvikling, meditasjon og ulike former for terapi. Er selvutvikling bare en måte å søke raffinerte opplevelser, som enda et nytt utslag av forbrukersamfunnets nytelsesorientering? Eller er selvutvikling starten på et paradigmeskifte med en radikal redefinering av vår identitet, og frigjøring av indre ressurser?

Moralsk vakuum
I antikken og middelalderen var vitenskap og moral nært forbundet, men med opplysningstiden ble naturvitenskapen og etikk to atskilte verdener. Med hjelp av tenkere som Nietzsche som kalte moral for en trygg havn for redde sauer, ble etikk og moral i stadig større grad en privatsak, uten noe logisk fundament. Moral var i følge Nietzsche å handle mot sitt eget beste. Det fjerner gleden i livet, og legger unødvendige byrder til mennesket i form av skyldfølelse og skam. Med den form for fryktbasert moral som kirken forfektet var Nietzsche et uttrykk for en ny tid hvor kirken mistet stadig mer av sitt formynderiske grep om befolkningen. Men i dag synes vi å befinne oss i et moralsk vakuum, - en form for moralsk relativisme uten faste holdepunkter for hva som er rett og galt. Mange politikere og samfunnsledere utviser en skremmende grad av mangel på beherskelse, ikke bare på det seksuelle området, men også hva gjelder korrupsjon, manipulering og maktspill. Moral synes å være noe som avgjøres av meningsmålinger.

Skremme moral
Moral har for mange en dårlig klang. Ingen skal komme her med hevete pekefingre. Vi er selvstendige og fornuftige. Og religion er for dem som ikke har mot til å akseptere livets meningsløshet. Likevel er "De ti bud" en del av kulturarven, og er etiske grunnregler som gjør det mulig å leve i samfunn sammen. For eksempel at vi holder avtaler er grunnleggende for gjensidig tillit. Eller at vi respekterer hverandres eiendom er en annen fundamental norm for trygghet i samfunnet. Men velmenende og kloke som disse reglene er, kom de likevel i en religiøs innpakning, knyttet til det jødiske verdensbildet med en streng og fordømmende gud. Mennesket er en ond fortapt skapning som bare vil gjøre ugagn og ødeleggelse hvis det ikke holdes i sjakk av strenge lover, og med trusler om langvarig opphold i helvete for dem som ikke er lydige. Dagens moralske nihilisme er på mange måter et opprør mot en slik moral basert på menneskeforrakt, selvfornektelse og frykt.

Esoterisk og eksoterisk religion
Gjennom historien har makthaverne brukt religion som ideologi for å kunne herske, og religiøse institusjoner har latt seg bruke som undertrykkelsesmiddel og maktredskap. Imidlertid springer de fleste religioner ut fra en ren kilde, og hvor synet på mennesket ofte var et helt annet enn det som kirken og makthaverne forfektet. De fleste religioner har en ytre, eksoterisk side hvor budskapet presenteres i en enkel form, og som ofte er blitt forvridd til å passe politiske interesser. Og en indre, esoterisk forståelse, med en dypere mystisk innsikt og erfaring. Det er mange skriftsteder i Bibelen som motsier det fordømmende menneskesynet som kirken står for. Allerede i første Mosebok etter at Adam og Eva spiste av "Kunnskapens tre om godt og ondt", sa Gud, "Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt." 1) Eller som Jesus sa; "dere er guder." 2) Kirken har problemer med å forholde seg til en slik hyllest av mennesket, hvor mennesket skapt i Guds bilde, er en fri og høyreist skapning.

Dette menneskesynet er mer i tråd med esoteriske religiøse tradisjoner hvor mennesket har potensialet til selvrealisering, og å forene seg med guddommelig bevissthet.


Platon
Allerede 400 f.Kr. vendte Platon seg mot datidens konvensjonelle moralisme. Platon så mennesket som en guddommelig skapning, men som er fanget i en illusorisk verden på grunn av frykt og uvitenhet om sin egen natur. De fleste er fanger av sine egne forestillinger, og slår seg til ro med overfladiske svar på livets dypere spørsmål som de er for redde til å stille. I den kjente "hulelignelsen" er mennesket slaver lenket til gulvet og ser livet som en film som blir vist på et lerret. Lyskilden bak fenomenenes verden er den egentlige sanne natur, som det er menneskets utfordring å oppdage. Platon kalte moralsk atferd dyder som har til hensikt å bringe oss inn i sannhetens lys, kjærlighetens varme og livgivende glede. Mennesket er slaver av vaner tilegnet gjennom våre handlinger, både i dette og i tidligere liv. 3) Og oftest forstyrrer disse vanene vår livsutfoldelse og oppretter illusoriske filtre som skaper den verden vi lever i, som for de flestes vedkommende er full av lidelse.

Platons dyder er en måte å skape nye mønstre i sinnet, i tillegg til å studere, daglig meditasjon, nærende vennskaper og å stille seg åpen for den lærdom livets opplevelser ellers gir. Ordet dyd 4) kommer fra det latinske "virile", som betyr å være sterk, mektig og uavhengig. Dydene er de kvalitetene som kjennetegner en karakterfasthet som gjør at vi kan leve med personlig styrke og glede.



artikkel

YAMA - NIYAMA - Yogaens etiske grunnregler - Del 2
Christian Paaske, January 18th, 2003

Om Yama og Niyama, - de ti etiske grunnreglene i yoga.



Patanjali
Tradisjonelle åndelige veier har alltid lagt vekt på etikk som forutsetninger for å bli innviet i esoterisk kunnskap. Yoga innledes tradisjonelt med ti etiske grunnregler, også kalt Yama og Niyama. Dette kommer fra yogien Patanjali, som ca 800 år e. Kr. skrev et kortfattet verk, "Yoga sutraene", som i stikkordsform beskriver yogaens mål, teknikker og resultater. For den som vil gå i dybden med yoga er dette et sentralt verk å studere, og ikke minst å praktisere.

Et mål med yoga er personlig integritet. Det er å være sjefen i sitt liv, og styre livet i den retning man selv ønsker, istedenfor å være slave av vaner, følelser og behov. Tilsynelatende kan det virke som frihet å følge sinnets impulser til enhver tid, og følge det man liker eller misliker. Men i følge mange åndelige tradisjoner er dette nettopp veien til lidelse. I følge Buddhas aller første belæring om "De fire edle sannheter", gir det ingen varig lykke å strebe etter sansemessig nytelse. Ved å tro at vi er kroppen, og at lykken er å tilfredsstille mest mulig behov som mat, sex, materielle ting, makt, berømmelse osv., fører til skuffelse, fordi livet er forgjengelig. Veien til virkelig frihet, er å etablere oss i vår dypere natur.

I følge yoga eksisterer vi i fem lag eller "koshas"; den fysiske kroppen, energilegemet, det lavere sinnet, det høyere sinnet og et lag av lykksalighet. Essensielt er mennesket guddommelig, og det hviler en gnist av Gud, "Purusha" i alle skapninger. Lao Tzu uttrykker dette vakkert i vers 51 av Tao Te Ching:

Enhver skapning i universet
er et uttrykk for Tao.
Det utfolder seg i sin eksistens,
ubevisst, perfekt og fri,
tar på seg en fysisk kropp,
og lar omstendighetene forme det.
Det er grunnen til at enhver skapning
spontant hedrer Tao.

Så etikk for Patanjali er ikke ytre moralske påbud for å tøyle menneskets onde natur, men retningslinjer for å hjelpe oss i vår egen søken mot frigjøring. I likhet med Platon er etikk noe vi først og fremst gjør for oss selv, for bringe styrke, frihet og glede inn i våre liv.

Etikk ut av skapet
De fleste formidlere av yoga i Vesten har nedtont yogaens etikk. I frykt for å bli oppfattet som moraliserende, er den enten blitt omskrevet eller helt utelatt. Og yoga fremstilles ofte som et verdinøytralt treningssystem. Noen lærere satser på at når vi kommer i harmoni som følge av yoga og selvutvikling kommer etisk livsførsel av seg selv. Imidlertid finnes det mange eksempler på at dette ikke alltid er tilfellet. Yoga øker energi og konsentrasjon og gir større personlig styrke. Og mange som har oppnådd litt karisma, berømmelse og makt gjennom yoga og selvutvikling har misbrukt det.

For å unngå at yoga blir en vei til vekst og fall, introduserer Patanjali etikk som yogaens første trinn. Så yoga er ikke bare å gjøre øvelser, men omfatter alle aspekter av ens liv.

Yoga sutraene er særlig kjent for å inndele yoga i åtte trinn:
1) Yama - fem etiske "forbud"
2) Niyama - fem etiske "påbud"
3) Asana - stillinger og øvelser
4) Pranayama - pusteøvelser
5) Pratyahara - avspenning
6) Dharana - konsentrasjon
7) Dhyan - meditasjon
8) Samadhi - frigjøring, eller forening av det individuelle selv med det universelle selv.

Yama og Niyama består hver av fem trinn, og danner til sammen ti etiske grunnregler. Det er viktig ikke å oppfatte Yama og Niyama i en konvensjonell moralsk forstand, men som etiske tema som inviterer oss til selvrefleksjon, bevisstgjøring og praktisk handling.

YAMA
1) Ikke vold. (Ahimsa)
Den kristne varianten; "Du skal ikke slå i hjel", er nok det budet de fleste synes er lettest å overholde. Men reflekterer vi dypere over hva det vil si å slå i hjel, å forårsake vold eller å skade, blir vi ikke fullt så selvtilfredse. Vold er ikke bare å påføre andre skade, men også oss selv. Hva med dårlige vaner som å leve usunt, røyke, drikke for mye alkohol, arbeide for mye, kjøre for fort i trafikken og andre måter som reduserer livskvalitet og utsetter oss for fare, er det å utøve vold mot oss selv?

Hva med å bedømme oss selv, er det også en form for subtil vold, like mye som det også er det å snakke nedsettende , kritiserende og latterliggjørende om andre? Selv om de ikke hører det, skaper det tankeformer som har en negativ effekt. Selv å tenke dårlig om andre gjennom irritasjon og moraliserende holdninger, er det en form for mental aggresjon?

Hva med forventninger til andre, hvor vi ønsker å forme dem etter våre behov frem for deres egne, er det maktutøvelse? Foreldre som for eksempel vil at deres barn skal bli musikalske vidunderbarn og gir dem spilletrening fra første stund, er kanskje mer ambisiøse på barnets vegne, enn barn flest har godt av. Forholdet mellom barn og foreldre skulle gjerne være basert på kjærlighet, men hvis foreldrene kun er glad i barnet når det oppfører seg slik foreldrene vil, er det da mer et maktovergrep enn kjærlighet? Også i parforhold er dette utbredt, hvor vi gir omsorg og oppmerksomhet så lenge partneren tilfredsstiller våre forventninger, men reagerer negativt når de ikke innfris.

Behovet for å kontrollere bunner i frykten for ikke å akseptere livet som det er, og vi reagerer istedenfor med fiendtlighet og skjulte former for vold. Å føle seg bedre enn andre, og ikke å tolerere deres meninger, tro, kultur og væremåte er det uttrykk for slik frykt?

Yoga er balanse, og ytterligheter er oftest skadelige. Selv om trening, faste og sunn mat er bra, kan overdrivelser være uheldige, og særlig hvis det skjer ut fra en innstilling av selvforrakt og ubevisst avstraffelse som en form for botsøvelser.

Voldsbasert forbruk
Alt liv henger sammen, og våre forbruksvaner har konsekvenser. Når vi kjøper produkter som er fremstilt ved barnearbeid, støtter vi da virksomhet som fører til skade? Eller ved å kjøpe bananer støtter vi da en industri som bruker massive mengder giftige plantevernmidler som ikke bare skader jorden, men også de ofte underbetalte arbeiderne på bananplantasjene? Noen synes fortsatt det er stas med pels, uten tanke på de pelsdyrene som bøter med livet for denne form for luksus. En rekke kosmetiske produkter og medisiner testes gjennom dyreforsøk som medfører lidelser på dyr. Ved å spise industri egg støtter man da burhønsdrift? Og ved å spise kjøtt er man da indirekte ansvarlig for mange dyrs død og lidelse?

Det hevdes at de følelsene av frykt og smerte som dyr opplever ved slakting overføres til kjøttet, og videre igjen til den som spiser det. Dette kan skape en ond sirkel hvor angst fra kjøttets negative energier fører til frykt og aggresjon, som igjen fører til mer vold.

Karma
Tanker og følelser skaper tankeformer og preger vårt energifelt. Som rillene i en grammofonplate former de mønstre i bevisstheten som blir til såkalte "samskaras" eller karma. Loven om karma går ut på at vi tiltrekker oss det vi sender ut i form av tanker, følelser og handlinger. Alt som vi fyller sinnet med skaper tanker, og tiltrekker seg opplevelser som er på samme "bølgelengde." Massemedia som film, fjernsyn og aviser er en massiv strøm av ofte negative inntrykk. Å utsette seg unødig for dette kan det skape tankemønstre i underbevisstheten, og bidra til at vi tiltrekker oss opplevelser som vi egentlig ikke ønsker? Bekymringer kan virke som selvprogrammering, hvor det som vi er redd for skjer, fordi vi gir de negative tankene så mye energi at de går i oppfyllelse.

Ved å forårsake skade, skaper vi mønstre som før eller senere kommer tilbake til oss selv. Loven om karma understreker livets enhet, og at de handlinger vi gjør mot andre gjør vi egentlig mot oss selv.

Aggresjon og selvforsvar
Å praktisere ikke-vold betyr det ikke å bli sint eller å kunne vise følelser? Det er motivene bak handlingene som er avgjørende. Det er forskjell på om sinne er utrykk for hat og ødeleggelsestrang, selvforsvar eller for å nå bestemte mål. Når et barn er på vei ut i trafikken, er sinne et naturlig virkemiddel for å unngå både den farlige situasjonen, og at den ikke gjentar seg i fremtiden. Enkelte lærere bruker sinne som et pedagogisk virkemiddel som hjelper elevene å huske. Denne form for sinne er upersonlig, og eleven merker på tross av den negative ladningen likevel at innholdet har gode intensjoner.

Men hva med den tenkte situasjonen at en voldsmann bryter seg inn i huset og truer med å drepe deg og din familie, skal en som praktiserer ikke-vold forsvare seg? Vårt liv er likt mye verdt som andres, og å forsvare seg i en slik situasjon ville være motivert ut fra å overleve, og å ta vare på seg selv og sine nærmeste. Men for en person som virkelig var etablert i ikke-vold ville kanskje med sin utstråling av fryktløshet og kjærlighet ha en avvæpnende effekt på en slik voldsmann. 5) Men ideelt sett er den beste måten å beskytte seg, å unngå at situasjonen i det hele tatt oppstår, ved å utvikle tankemønstre eller karma som ikke tiltrekker seg en slik situasjon? 6) Dette er nok lettere sagt enn gjort. Selv Gandhi som praktiserte ikke-vold hele sitt liv, fikk fiender og døde fra kulen fra en religiøs fanatiker.

Gandhi utviklet ikke-vold som en politisk strategi. Krig forutsetter at begge parter griper til våpen. Hvis den ene parten avstår fra å gjøre voldelig motstand, gjør det den voldelige parten til en bøddel. For de fleste soldater er dette demoraliserende og så ydmykende, at en slik konflikt før eller senere vil bringes til forhandlingsbordet. I en menneskelig konflikt vil den parten som utviser mest kjærlighet alltid være ledende.7)

Ikke-vold er kjærlighet
Patanjali nevner nærmest mirakuløse evner som oppstår ved å beherske de ulike etiske trinnene. Å mestre ikke-vold fører til fryktløshet, fordi essensen av en slik praksis er total aksept. En person i en slik tilstand har en magnetiserende virkning på sine omgivelser, og så vel mennesker som dyr blir tiltrukket av dem. Patanjali beskriver at slike personer når de lever i jungelen kan leve i fred, og ville dyr vil ikke angripe dem.

2) Ikke lyve (Satya)
Men det kan man ikke si om gutten i Æsops fabel som ropte ulv i tide og utide, og når ulven virkelig kom var det ingen som reagerte. Historien illustrerer løgnens destruktive virkninger. Selv om de færreste oppfatter seg som løgnere, overses ofte de mer subtile måtene å lyve på.

Løgnens mange ansikter
Mange som gifter seg, lover å leve sammen i gode og onde dager, inntil døden skiller dem ad. Likevel går over halvparten av alle ekteskap i oppløsning før den tid. Har da partene brutt en avtale, og gjort seg skyldig en en løgn? De mente det kanskje da, men det må være lov å skifte mening? Men hvordan skal vi kunne stole på noen som plutselig skifter mening? En ting er de avtalene vi gjør med andre, men hva med de avtalene vi gjør med oss selv? Hvilken effekt har det, hvis vi stadig skifter mening med hensyn til hva vi avtaler med oss selv? Å holde våre avtaler, å holde vårt ord, gir oss styrke og selvrespekt, og for hver brutt avtale blir vi svakere.

Men løgn har mange subtile former. Er det løgn å si ting i spøk som ikke er sanne eller som vi ikke mener? Hva med et ironisk og sarkastisk tonefall som fordreier meningen for å unngå direkte og ærlig kommunikasjon, er det løgn? Er unødvendig snakk sløsing av energi, og en form for misbruk av ord som skaper uklarhet som påvirker både oss selv og andre?

Politikk og reklame er områder hvor vi har vennet oss til at påstander ofte er sannheter med modifikasjoner. Og vi synes å godta overdrivelser, tomme løfter og halve sannheter i slike sammenhenger.

Respekt for løfter og avtaler er i stor grad også kulturbestemt. I enkelte indianerstammer er det høyeste man kan gi ens ord, og man gikk heller i døden fremfor å bryte et løfte. Som indianerhøvdingen Chief Seattle sa; "Mine ord er som stjernene, de blekner aldri." I katolske land er det mer korrupsjon enn i protestantiske land. Kanskje det kommer av middelalderens avlatshandel, som skapte kulturelle forestillinger om at hvis Gud lar seg bestikke, så må det kunne gå med de fleste?

Fortielse er enda en mulighet til å omgå sannheten. Som yogalærer opplever jeg at enkelte elever har urealistiske forestillinger om hvordan jeg er. For eksempel når en sier; "du ser vel rett igjennom oss", og tror at jeg har psykiske evner, kan se aura og lese andres tanker. Så hva gjør jeg? Avfeier jeg spørsmålet med et beskjedent smil, som lar henne og resten av klassen forbli i sin forestilling om den karismatiske yogalæreren? Eller skynder jeg meg å si, at jeg ikke har slike evner mer enn folk flest, som er det som er sant?

Forestillinger
Mange har forestillinger om seg selv og andre som ikke er sanne. Gjennom oppveksten har vi tilegnet oss ideer som vi tror på. De danner vår virkelighetsoppfatning og styrer våre liv. En person som har selvtillit har forestillinger om seg selv som vellykket og populær, og handler deretter. Det er en person som tror på seg selv. Mens en person som føler seg mindreverdig og sjenert har mistet denne troen, og erstattet den med forestillinger som "jeg er ikke bra nok," "de kommer ikke til å like meg", "jeg duger ikke", osv. Begge deler er forestillinger, - tanker som kanskje andre har sagt til oss, og vi overtar dem som våre egne. I mange tilfeller er dette løgner om oss selv som hemmer oss, og underlegger oss Jantelovens klamme hånd. Eller som Platon ville ha sagt, lenker oss til gulvet i vårt selvskapte mentale fengsel.

Å gjenkjenne sannhet
Dette trinnet heter opprinnelig "satya" eller sannhet. Første gang jeg som liten ble servert gele med hjemmelaget vaniljesaus var jeg overbevist om at jeg ikke likte det. Når mine foreldre omsider fikk overtalt meg til i det minste å smake, endte det med at jeg spiste fire porsjoner. Jeg oppdaget sannheten om gele med hjemmelaget vaniljesaus.

Ved å leve på forestillinger som vi ikke prøver ut, kan livet hvile på løgner. Så dette trinnet handler om å bryte vante mønstre, vaner og fortrengninger og virkelig undersøke sannheten om oss selv. Hva vi tror på, mener og ikke minst føler. En slik selvrefleksjon kan ta oss til dype lag av bevisstheten, til vonde minner fra barndommen, fortrengte følelser og kanskje til opplevelser fra tidligere liv. I yoga er meditasjon, og enda bedre, et forhold til en lærer, veien å gå for en slik prosess. Men flere former for psykoterapi kan også være nyttig.

Å skille fantasi og projeksjoner fra sannhet er ikke alltid lett. Og en metode som Alice Christensen anbefaler i boken "Yoga of the Heart" er om det smaker søtt. Og i følge hennes lærer smaker sannhet søtt. Så når du står overfor en opplevelse, forestilling eller følelse så kjenn etter om du fornemmer søthet.

Å si sannheten for enhver pris kan også være skadelig. 8) Så før man sier eller skriver noe kan man kanskje, som en kjent yogi 9) foreslo, spørre seg selv tre spørsmål. Er det nødvendig, er det skadelig og er det nyttig?

3) Ikke stjele (Asteya)
Tyvegods trenger ikke alltid være materielle ting. Hva med å stjele tid og energi både fra oss selv og andre ? Å være dominerende, og ikke lytte til andre er det en måte å stjele oppmerksomhet? Å stjele er beslektet med ikke å holde avtaler. Det er en måte å ikke respektere andres eiendom og personlige grenser.

Å bryte avtaler er det også en form for subtilt tyveri? Hvis du for eksempel bestemmer deg for å slutte å røyke, men bryter avtalen, stjeler du da fra deg selv gleden du ville ha opplevd ved å nå ditt mål?

Behovet for å stjele kommer ofte fra en følelse av ikke å ha nok. Når vi utvider kontakten med oss selv til å omfatte alle de fem "koshaene" eller lagene av oss selv, vil vi oppdage at vi har alt i oss. På det fysiske plan, hvis vi kun identifiserer oss med kroppen er vi begrensete og mangelfulle. Men vi er også en del av en ubegrenset bevissthet som er ren lykksalighet. I den grad vi har kontakt med dypere sider av vår natur, tilsvarende vil følelsen av begrensning og mangelfullhet avta.

4) Ikke seksuelt misbruk (Brahmacharya)
Seksualitet kan neppe sidestilles med behov for overlevelse, mat eller vann. Men det er utvilsomt en sterk drift i oss som det er naturlig å tilfredsstille. Seksuell aktivitet utløser store mengder energi, og mange åndelige tradisjoner anbefaler å spare på denne energien enten ved i perioder å avstå fra sex eller å begrense det. For at sølibat ikke skal ende med nevroser og overopptatthet med sex, krever det vanligvis mer åndelig modenhet enn de fleste er i besittelse av, og denne form for praksis passer ikke for alle. 10)

Sex kan gi trancenderende opplevelser som dypt og ekstatisk gir glimt av en større verden. Mennesket har alltid søkt ekstase for å gå ut over sine grenser gjennom ulike former for beruselse. Vi har en indre trang til å gå ut over egoet, og en lengsel etter å forbinde oss med noe større. Seksualitet og religion har mye til felles, fordi det er den samme energien og lengselen som utgjør den indre drivkraften mot ekstase og trancendens.

Vi lever i en sexfiksert kultur hvor massemedia tyter over med underholdning og reklamer som spiller på sex. Det er kun å forvente i vår materialistiske tid hvor nytelse og forbruk er det livet dreier seg om. Å hoppe med på denne massesuggesjonen kan gjøre oss overopptatte av sex, og knytte oss stadig mer til troen på at lykken er å tilfredsstille kroppens behov.

For at seksuell avholdenhet skal fungere må det begynne på det mentale plan. Og det første skritt er å kontrollere tankene, og dirigere dem vekk fra sex. En metode som den åndelige læreren Mikael Omraam Aivenhov anbefaler, er å bruke energien i tankene som kretser om sex til å fokusere på et åndelig ideal som godhet, sunnhet, harmoni eller lignende. Patanjali anbefaler en lignende metode for å motvirke uønskete tanker som sinne, frykt og begjær, ved å tenke på den motsatte kvaliteten. Det er ikke snakk om å undertrykke seksuelle impulser eller tanker, men å akseptere dem og så omforme energien bak tankene til andre bevissthetsområder.

Sex kun som behovstilfredsstillelse og uten kjærlighet og respekt kan av mange oppleves som et overgrep mot vår indre natur, og etterlate en med en følelse av tomhet. Hva som er seksuelt misbruk er delvis individuelt. Og hver enkelt inviteres til å reflektere over hvor mye ens tanker og følelser kretser om sex, hvilke holdninger og motiver en har i sine sexvaner, og om det fører til skade på en selv eller andre. Målet er å har et fritt forhold til sex. Det betyr at man kan både nyte sex eller avstå fra sex, men ikke å være slave av seksuelle behov. Som en uttrykte det; " - vær opptatt av sex når du har det, og ikke når du ikke har det."

5) Ikke grådighet (Aparigraha)
Alle som har prøvet å flytte, får vanligvis en aha opplevelse på hvor mye vi egentlig samler til oss. Og det kan få oss til å reflektere over om vi tar til oss mer enn vi har bruk for. Alt fra å spise for mye, til å fylle huset med materielle eiendeler, eller å ha for mye penger er en akkumulering av energi som kan overbelaste oss. Eiendom eller penger, er kun et problem hvis de har mer makt over oss, enn vi har over dem. Hvis du vil finne ut hvor fri du er i forhold til penger, så ta en tusenkroneseddel ut av din egen lommebok, og så brenn den, og se hvilke følelser det vekker.

Professor Arne Næss har formulert en økofilosofisk grunnregel. "Man skal kunne leve slik, at man skal kunne ønske at alle andre også skal kunne leve på lignende måte." 11) Den levestandarden som vi i vestlig industrialiserte land tar for gitt, er nok ikke helt i overnenstemmelse med slike ambisjoner.

Har vårt kjøttforbruk sammenheng med at det er sult i verden? Vi vet at det areal som skal til for å gi mat til en kjøttspiser, kan gi mat til ti vegetarianere. Og bare med ti prosent reduksjon i kjøttforbruk i Vesten ville det kunne gi mat til de 30 000 barn som hver dag dør av sult.

Igjen kommer vårt økonomiske system i søkelyset. Og med en økonomi som er basert på konkurranse og kontinuerlig økonomisk vekst for ikke å gå i stå, - er dette utrykk for vår egen grådighet satt i system?

NIYAMA

1) Renhet (Shaucha)
India er et av de mest skittne land i verden, med forurensing, eksos og renovasjonsproblemer langt over faregrensen. Men indere flest har en langt høyere standard for personlig hygiene og renslighet enn i Vesten. De vasker seg hver gang de går på toalettet, ikke å bade hver morgen er utenkelig, og klærne holdes plettfrie. Hvis det er denne form for renslighet Patanjali har hatt i tankene har i hvertfall inderne etterlevet dette rådet. Det er også mulig at i tider før alminnelig hygiene, vannklosetter og renovasjon, så var dette et råd av større aktualitet enn i dag.

Kroppen er sjelens tempel sies det. Og i så tilfellet må det være rimelig å ta vare på kroppen gjennom renslighet, trening, balansert livsstil og sunn mat.
Renhet kan også tenkes å omfatte tanker og følelser. Og med en viss kontroll med hva som slippes inn av sladder og negative opplevelser. Til en viss grad styrer vi også våre egne tanker, og vi har et valg i hva slags tanker vi ønsker å dvele ved og gi energi til.

2) Tilfredshet (Santosha)
Å være tilfreds er i følge Patanjali ikke noe som skjer av seg selv, eller som følge av gunstige omgivelser, men det er noe man gjør. Å være tilfreds er et valg i å godta det livet gir, og verdsette det. Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det som er livets kunst.

Dette er å ta ansvar for sine egne opplevelser. Det er ingen som kan få oss i dårlig humør, andre enn oss selv. Hvis vi utsettes for noe negativt, er det ikke det negative som er skyld at vi blir i dårlig humør, men at vi velger å identifisere oss med frykt, sinne, hat, avsky eller hva som nå kommer opp. Vår egentlige natur er kjærlighet og aksept, og når vi bringes ut av denne tilstanden er det fordi vi tilbakeholder kjærlighet. Vi gjør en anstrengelse for ikke lenger å være kjærlige og aksepterende. Tilfredshet er å hvile i seg selv, og ikke legge skylden på verden for at ting ikke går som vi forventer.

3) Disiplin (Tapas)
Dette trinnet kalles "tapas", som betyr varme. Det er ikke nok å sørge for at vi ikke gjør noe galt, men vi må også handle. Dette er essensen av Bhagavad Gita. 12) Det består av en dialog mellom Krishna som er en personifisering av Gud, og Arjuna som er den åndelige søkeren. Handlingen er lagt til en slagmark, og Arjuna søker råd om hvordan han skal gå i krig med fienden. Det er en oppfordring til å delta i livet og gjøre en helhjertet innsats. Vi må være entusiastiske og med følelser, hengivelse og intensitet skape aktivitet som genererer varme.

4) Selvobservasjon og studier (Svadhaya)
Særlig gjennom meditasjon lærer man å observere sinnets innhold. Men denne prosessen omfatter ikke kun meditasjon, men hvert våkent øyeblikk er en mulighet til å observere hvilke tanker, følelser, impulser, inntrykk, ideer, behov som kontinuerlig strømmer gjennom sinnet. Dette er en aktiv form for selverkjennelse og kan økes med for eksempel å skrive dagbok, eller å gi seg selv vanskelige oppgaver som tøyer ens grenser.

Å studere åndelig litteratur er en annen mulighet til å fastholde oppmerksomheten på selvutvikling. Forventningene fra samfunnet, venner og familie trekker en ofte i andre retninger, og en jevnlig påminnelse om et åndelige perspektiv kan være nyttig for ikke å tape det av syne.
Omgivelsene er sterkere enn viljen, sies det. Fellesskap med andre som også deler ens interesse for selvutvikling, har alltid vært en viktig støtte på den åndelige vei.

5) Påminnelse (Ishvara pranidhana)
Den vanlige tolkningen av dette trinnet er hengivelse til Gud. Men ordet "Gud" vekker ulike assosiasjoner, og Patanjali gir rom for individuell tilpasning. Patanjali som har bakgrunn i samkya filosofi er egentlig ateist, og avviser en personlig gud. Men for mange har ideen om en personlig gud mening, og Patanjali kommer dem i møte ved å introdusere også denne muligheten.

For den som ikke tror på en personlig Gud som skaperen av universet, kan ikke avvise at han er bevisst. 13) Men hvem er bevisst? Hvem er det som opplever? Med andre ord, hvem er jeg? Når lengselen til å stille slike spørsmål er vakt, uttrykker det en streben etter å søke vår indre natur.

Vår innerste bevissthet, den som opplever kan ikke beskrives eller gripes med ord, men kun oppleves. Forestillingen om en gud vil alltid være et mentalt bilde. Det vil alltid være fingeren som peker mot månen, og ikke månen selv. Denne transcendente og ubeskrivelige dimensjonen av tilværelsen kan kalles med mange navn som, Tao, Gud, bevissthet, Selvet osv. ,og hva som gir mening er høyst individuelt.

Å være til stede i øyeblikket, eller "Be here now", som Ram Dass formulerte det i 60 årene, er en annen metode for en påminnelse. Det er igjen og igjen å bringe sinnet tilbake til her og nå, og fokusere på å være, og ikke konstant å fortape seg i sinnets labyrinter. Barn har denne evnen i langt større grad enn voksne. Og det er kanskje hva Jesus hadde i tankene når han sa; "du må være som et barn for å komme til himmelen."

Hvordan praktisere
Kjernen i å praktisere Yama og Niyama er oppmerksomhet og tilstedeværelse. Det er å observere sinnet, og bli bevisst på tanker, følelser, motiver og impulser etterhvert som de oppstår. Dette kan skape en mental utrensking, og kan by på indre kriser. Å disiplinere sinnet skaper et indre press. Det er som å sette sinnet i en skruestikke, og etterhvert som man strammer til, vil sinnets innhold tyte ut. Ved å praktisere ikke-vold, vil mange oppdage hvor mange voldelige og aggressive tendenser underbevisstheten inneholder. Våre skyggesider eller vårt lavere selv er ikke noe muntert sted hvor innestengt hat, aggresjon og sinne er lagret fra langt tilbake. Vanligvis får dette jevnlig utløp gjennom kritikk, surmuling, fordømmelse, frustrasjoner, selvdestruktive handlinger og skjulte former for vold. Og stanses disse små utløpene, kan en større "flodbølge" bygge seg opp, og overraskende sterke negative krefter kan komme til overflaten. Men som trollene i eventyrene ikke tåler lys, slik er det også med sinnets negative tanker. Og metoden til å rense dem ut av sinnet er ved å nøytralt akseptere dem, og oppleve dem fullt ut. 14)

Lignende konfrontasjoner kan også skje med de andre trinnene. Å overholde våre avtaler, betyr å ta konsekvensene av våre ord og løfter, og gjennomføre dem. Det er lett i et inspirert øyeblikk å bestemme seg for å meditere hver morgen på et tidlig tidspunkt, men når vekkerklokken ringer får pipen kanskje en annen lyd?

Selvdisiplin gir rikelig anledning til å møte seg selv, og konfrontere sinnets tendenser av sløvhet, makelighet og å følge lyster fremfor å gjøre det som krever en innsats.

Yama og Niyama er mye å leve opp til, og det er en stor munnfull å praktisere alle trinnene på en gang. Det anbefales ofte å ta et trinn om gangen, og reflektere og praktisere over en periode. Og det er en langvarig prosess å integrere denne etiske tankegangen i sin bevissthet. Jevnlig å gjenta de ti trinnene for seg selv er en nyttig påminnelse, som kan samle sinnet, og gradvist gjøre disse etiske holdningene til sine egne.

Yama
Ikke-vold
Ikke-lyve
Ikke-stjele
Ikke seksuelt misbruk
Ikke-grådighet

Niyama
Renhet
Tilfredshet
Disiplin
Selvobservasjon og studier
Påminnelse

Noter:
1) Å tenke helhetlig innebærer å se hvordan våre handlinger ikke bare påvirker oss selv, men influerer på hele det vev av liv som vi alle er en del av. Etikk har en nødvendig plass i selvutvikling for å gi veiledning i å håndtere de nye kreftene som kunnskapene om vårt indre kan føre med seg. Ikke bare av sosiale hensyn, men også for å styrke oss selv.
2) (Joh. 10.34.)
3) Platon underviste en form for reinkarnasjonsteori.
4) "Virtue" på engelsk
5) Det finnes flere eksempler på høyt utviklede åndelige personer som avvæpner aggressive voldsmenn. Her fra den amerikanske kvinnen Peace Pilgrims notater:

"Ved en anledning måtte jeg forsvare en åtte år gammel pike overfor en voldelig mann som ville slå henne. Piken var skrekkslagen. Det var min vanskeligste test. Jeg befant meg på en gård, og familien hadde dratt til byen. Piken ville ikke bli med, og foreldrene spurte om jeg ville passe på henne siden jeg var på besøk. Jeg satt ved vinduet og skrev et brev i det jeg så en bil komme inn i innkjørselen. En mann gikk ut av bilen. Piken så ham og løp av gårde. Mannen fulgte etter og jaget henne inn på låven. Jeg løp umiddelbart etter. Piken var krøpet sammen stiv av frykt i et hjørne. Og mannen gikk langsomt og målrettet mot henne.

Du kjenner tankens kraft. Du skaper hele tiden gjennom tanker. Og du tiltrekker deg det som du frykter. Så jeg visste hvilken fare hun var i på grunn av hennes frykt.

Jeg plasserte meg umiddelbart mellom mannen og piken. Og jeg stod kun stille og med kjærlig medfølelse så jeg på denne stakkars, psykisk syke mannen. Han kom nærmere. Så stanset han. Han så på meg ganske lenge. Og så snudde han seg og gikk sin vei, og piken var i trygghet. Det ble ikke sagt et ord.

Nå, hva var alternativet? Sett at jeg hadde var så dum å glemme loven om kjærlighet og hadde slått, og støttet meg på jungelloven, øye for øye og tann for tann? Utvilsomt ville jeg selv bli slått, kanskje til og med til døde og også den lille piken. Aldri undervurder kraften i Guds kjærlighet - den transformerer! Den når inn til gnisten av godhet i den andre personen, og personen er avvæpnet."

6) Don Juan i Carlos Castanedas bøker ble spurt om han ikke var redd for å bli angrepet av røvere siden han gikk på så mange farlige og skumle steder. Hvis det var tilfellet, ville jeg bare gå en annen vei, svarte han.
7) Dette har vist seg i mange situasjoner. For eksempel når Garbatjov strakte ut en åpen hånd til president Reagan hadde det en avvæpnende effekt på den kalde krigen. Amerikanerne måtte føye seg etter den som viste størst menneskelighet i konflikten.
8) Dette er mesterlig skildret i Ibsens "Villanden", hvor den klassiske bemerkningen kommer fra; "Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du livslykken fra ham med det samme."
9) Swami Sivananda
10) I USA er det promiskuiøse menn og prester og munker i sølibat som topper statistikken for prostatakreft.
11) Sitert etter hukommelsen
12) Bhagavad Gita er et sentralt verk i yoga. Selv om det regnes som hinduismens "Nye testamente", har det også en esoterisk side som danner grunnlaget for såkalt "karma yoga", eller handlingens yoga.
13) Descartes tok helt feil, det er ikke "jeg tenker, derfor er jeg," men "jeg er ,derfor tenker jeg.”